Han er noe for seg selv, denne lille gutten.
Snill som dagen er lang.
Altfor snill, faktisk.
Han tar aldri igjen med noen av de andre hundene.
I det hele tatt kan han sammenlignes med "oksen Ferdinand", som bare luktet på blomstene.
Det at han aldri tar igjen, gjør at de andre til tider kan være ekstra plagsomme mot ham.
De kan trenge han opp i et hjørne, eller få han til å ligge underkastet leeenge..
Eller de "straffer" han når han er med i bjeffekoret. Han får ikke lov til å bry seg i det hele tatt.
Slik var han som valp også. De to storesøstrene hans var på lag mot han.
Da dukket han bare ned i teppet med hodet, og lå musestille til de ikke fant ham interessant lenger.
Det siste er at han blir slept etter halen rundt hele golvet, og han lar det skje.
Han legger seg paddeflat hver gang.
Her er en liten videosnutt fra hans valpetid:
Heldigvis er det ikke slik hele tiden, men han blir jo stadig vekk minnet på at han ikke har noe han skal ha sagt..
Han er bare ett år, og jeg har lenge tenkt på at han burde hatt et avlastningshjem, som kunne gjøre at han kunne fått det bedre i hverdagen.
I går fant jeg menneskene jeg har tenkt på, gjennom hun som eier mammaen til Jon.
Et voksent ektepar som har erfaring med pelsrase, og som kan tenke seg å prøve ham ut.
Der får han være alenehund og få mye oppmerksomhet. Han er godt sosialisert,
og fant seg glad tilrette med det samme.
Det ser ut til å gå bedre enn jeg trodde. Han stortrives !
Og så bare 5 minutter herfra.
Så får vi se om de neste dagene blir like vellykket.
Jeg sammenligner dette litt med barn som blir store og flytter ut av hjemmet.
Man savner dem jo, og så er det så koselig hver gang de kommer på besøk.
Mer om John finner du HER
Mer om John finner du HER
Ha en fin weekend, alle. Klem fra
.JPG)
4 kommentarer:
Han er en utrolig vakker gutt
og jeg husker både bilder og video av han som liten valp. Han er bror av Melissa, er han ikke?
Da jeg begynte å lese her så tenkte jeg med en gang, "han skulle vært ene hund hos et voksent ektepar"!
Og da jeg fortsetter å lese har du tenkt samme tanken selv også. Ikke alle hunder passer i en flokk, noen passer best som ene hund hvor de kan få all oppmerksomheten. Håper det viser seg at han vil trives i sitt nye hjem, han fortjener bedre enn å bli mobbet i egen flokk, for det er jo det som har skjedd her...
Har en venninne som også driver puddeloppdrett. Hun hadde også ei lita tispe som rett og slett ble mobbet i egen flokk. Nå har hun fått en ny matmor og trives som plommen i egget! Hele hunden har virkelig blomster opp!
Lykke til lille John,
håper du vil trives!
Hvis ikke er ikke "gamle matmor" så langt unna og kan hente deg hjem igjen...
Får helt klump i brystet av sånne alt for snille hunder jeg...
Klem Beth...
For en rørende historie om lille John. Er så gla på hans vegne at han nå har fått flyttet og får hele oppmerksomheten av voksne. Ikke bare bare å være alt for snill. Håper at han vil trives der. Så er det jo bra han ikke er så langt borte heller ;) Var nesten som jeg fikk lyst å adoptere ham selv også dumt jeg bor så langt unna ;)
Lille John er jo så skjønn og fortjener alt det beste :) Kjempeflotte bilder og videoer av både lille John og de søte søstrene :)
Ønsker deg ei flott helg :)
Klem fra Iren
Takk for innlegg !
Det behøver ikke være problemhunder som trenger omstilling, det har jeg lært mye om...
Og John er tvert i mot...
en utrolig sosial og glad liten gutt som blir dempet her.
Han er definitivt ingen flokkhund.
Ja, han er bror til søte Melissa
Tenker Jon får en bedre tilværelse som "enebarn". Han har jo vært helt nydelig hele tiden. Husker jeg så ham første gang da han bare var noen dager gammel. Allerede da var han bare kosete, og slik fortsatte det. Godt for deg at han ikke er lenger unna, og at du slipper å bekymre deg over at han til stadighet blir mobbet.
Legg inn en kommentar